Det er pinlig på festivalens vegne at teknikken sviktet på så mange av filmvisningene i kortfilmprogrammet. Og verre var det på torsdag da det skulle være premierevisning av Sannhetens mange ansikt; overstyrt lyd, filmen måtte settes i gang på nytt, lyden gled ut av synk, filmen stoppet opp to ganger og publikum ble sittende og vente. Det er altså en stor risiko å vise film på kortfilmfestivalen i Grimstad. Merknad til deltakertreffene: Vi savner at intervjuerne i større grad utfordrer filmskaperne. Det hele fortoner seg ganske friksjonsløst og snilt - med andre ord; kjedelig.
NK2
Scene fra et parforhold: #2
Regi: Glenn Erland Tosteru)
Filmen tar utgangspunkt i en enkel og gjenkjennelig situasjon, og skuespillerene gjør en god jobb i å ta oss gjennom de ulike fasene av filmen. Platte kommentarer som “Mister smooth operator” og “Siii senor!” blir malplasserte, og dialogen er litt for omstendelig i deler av filmen.
Terningkast: 3
Jans videodagbok (Regi: Ivar Aase)
Forsøket på å spille ut et psykodrama rundt filmingen av en videoblogg er ikke i utgangspunktet en dårlig idé, men gjennomføringen er for svak. Lange tagninger uten retning, mumling og romlyd, merkelige splættereffekter og en tilsynelatende vilkårlig casting, gjør dette lite severdig.
Terningkast: 1
Konto og gitar (Jo Nesbø og Henrik Mestad)
Universet i denne filmen er sterilt og overfladisk, skuespillerene castet etter utseende og karakterene plassert foran kameraet med linjal i henhold til dreieboken. Fremstår som en noe pregløs og reklamefilm-aktig produksjon.
Terningkast: 2+
Syng meg i søvn (Magnus Arnesen)
Festivalens høydepunkt så langt. Hovedkarakteren har et skjeldent interessant uttrykk og utseende i norsk skuespillerfauna og leverer vakkert underspill som komplimenteres av kamerabruken og de andre skuespillerprestasjonene i filmen. Historien har til nøds nok momenter til å bære en halvtime, selv om det underspilte og litt magre følelsesregisteret til hovedpersonen kanskje ikke ville holdt til en hel spillefilm.
Terningkast: 4
NK3
Som far, så sønn (Regi: Martin Klim Kyllingmark)
En teknisk enkel, men velfungerende film. Hovedpersonen er sjarmerende og har mange humoristiske refleksjoner rundt farens arbeidsplass. Vekslingen mellom guttens barnlige tanker og dyr som henger blødende på kroker skaper en interessant og komisk kontrast.
Terningkast: 4+
Julenilssen (Regi: Mats Grorud & Robin Jensen)
Tidvis humoristiske tendenser går seg bort i den infløkte historiefortellingen og blir ikke veldig morsom eller engasjerende. Vekslingen mellom ulike animasjonsteknikker fungererer fint, og det er en artig stil på karakterene.
Terningkast: 3
Transsexual Express (Regi: Fredrik S. Hana)
Filmen prøver å levere et visuelt slående filmspråk og en mystisk og symbolladet handling, men den mangler en drivkraft utover regissørens tørst etter ekstreme bilder og bisarre situasjoner.
Terningkast: 2-
Vannilijer i blomst (Regi: Emil Stang Lund)
Filmen er visuelt sterk og har en cast som gjør seg bra foran kamera. Problemet er dog at mye av dialogen i filmen kan være vanskelig å forstå og leveringene litt svake. Men filmen er et sårt tiltrengt tilskudd til festivalen, og ukonvensjonell nok til å fenge i sine 15 minutter.
Terningkast: 3+
Neglect (Regi: Lilja Ingolfsdottir)
Agnes Kittelsen leverer veldig godt i rollen som Ellinor; birollene fungerer også godt. Savner nok et enkelt grunnpremiss som kan lose oss gjennom filmen. Man forstår ikke helt hva Ellinor prøver å oppnå. Det er interessant med denne fragmenterte fortellerstilen, men når man ikke vet helt hva man skal investere følelsene i, så blir det litt uengasjerende i lengden.
Terningkast: 4-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar