I dag har vi dratt frem den store trompeten og satt av hele baksiden (eget blogginnlegg) til et intervju med Ruben Östlund. Den fremadstormende svenske regissøren har vekket oppsikt med filmer som Gitarmongo og De ufrivillige. Nå er han på Grimstad både som regissør med egen film i det utenlandske hovedprogrammet og som jurymedlem. I sin samtale med Blå Trompet forteller han åpenhjertig om hvor han mener stolen burde stå.
NK4
Nummer (Regi: Petter Askø Næss)
Filmen toucher innom potensielt interessante temaer hva gjelder spillet som foregår på byen. Dessverre blir dette presentert på en banal og overfladisk måte. Scenene virker stive og iscenesatte, platte rollerfigurer og tullete B-kjendis-cameos. Savner ektefølte relasjoner og sårbarhet.
Terningkast: 2-
Travelling Fields (Regi: Inger Lise Hansen)
Artig å følge perspektivfordreiningene som oppstår i filmen. Hjernen jobber på høygir med å plassere elementene på rett sted, og i forsøket skjer det spennende koblinger. Man flyter nærmest i en vektløs tilstand der jord blir himmel, og det forvrengte bildet tar hele tiden nye former. Vi savner nok at noen klipp ble sortert ut av filmen - ikke alt gir den helt store optiske effekten, og man får ikke helt følelsen av noen større sammenheng eller utvikling.
Terningkast: 4-
Fanthomas vs The Movie (Regi: Rasmus A. Sivertsen)
Føler nok at det er en noe malplassert film å ha i hovedprogrammet. Idéen har trolig vært å vise et norsk mediefenomen, men filmen burde nok heller vært et pauseinnslag. Episoden har en del vittige momenter om den norske filmbransjen, om enn noe utdaterte. Denne utvidede VG-nett-episoden er teknisk veldig bra utført, men en del av humoren detter ned på et velkjent og ekstremt lite edgy tabloidnivå.
Terningkast: 3-
Qirak (Regi: Jeton Troni)
Fin skildring med artige bikarakterer og stemningsfulle miljøbilder. At den lille gutten blir hakket på av alle blir etterhvert litt forutsigbart og ensidig. Her burde det nok blitt tilført en ny vri for å heve filmen. Føler også den slutter litt brått og uavklart.
Terningkast: 3+
Vilks
(Regi: Morten Skogdal, Lasse Moe og Øyvind Holtmon)
Interessant portrett av en kunstner med hangup på treinstallasjoner. Spesielt vakkert er det når det avsløres hvilke enorme konstruksjoner han har bygd de siste 25 årene ved Kullaberg, etter filmen nærmest har lurt oss til å tenke at han snekrer litt plankehauger her og der. Filmen mangler kanskje en eller annen overbygning eller struktur.
Terningkast: 4-
NK5
Kveldskos (Regi: Lasse Gjertsen og Trygve Knudsen)
Drøye bekjennelser som “jeg har sugd en narkoman og har AIDS” kunne vært komiske hvis det ble gjennomført på en mer subtil og smart måte. Stemmene er svært anmasende og gjør det hele til en karikert sketsj som passer bedre inn i en russerevy. Filmen bruker unødvendig mye tid på tomprat og stereotypisk “rikmannssnakk” før poenget settes igang.
Terningkast: 2+
Fireball (Regi: Jørgen W. Bull)
En lavmælt film som fungerer til tider, men som bruker unødvendig mye tid på stereotypisk eksposisjon (akademiker kontra håndverker). Det meste av dialogen bærer preg av å skulle bety veldig mye for karakterene, men driver ikke handlingen fremover. Rolleprestasjonene er greie, men det er noe veldig snedig ved at gamle venner med en årlig tradisjon er så keitete sammen.
Terningkast: 3-
Wood of value (Regi: Bjørn Ståle Bratberg)
Litt seig start med vilkårlige bilder av skog, hogst og bålbrenning, men i det man får tak i situasjonen begynner det å bli interessant å følge denne noe absurde tradisjonen som finner sted utenfor de aller fleste nordmenns radar. Treet ligger urørlig på båre i båten, opphøyd som et fallent individ, uskyldig henrettet av den norske stat og sendt avgårde til likskue på Trafalgar Square som et siste takk for alt. Filmen har ingen overordnet narrativ, så man føler kanskje at det fortoner seg litt som et lokal-TV-innslag der lyden på kommentatoren har detti ut.
Terningkast: 3+
Ny-Ålesund (Regi: Ingeborg Stana)
Her settes det opp mektige og dunkle naturlandskap mot industri og jernkonstruksjoner, tonesatt av en mørk metallhymne. Filmen har åpenbare naturpolitiske undertoner, men tilfører ikke noe revolusjonerende stoff til debatten - eller festivalen.
Terningkast: 2
Grep (Regi: Truls Krane Meby)
Rolleinnehaverene gjør en grei prestasjon, men historien har et litt for tynt sluttpoeng til å begeistre stort. Man får ikke noen særlig innsikt i karakterene, og filmen har et “undervisningsvideo”-preg.
Terningkast: 2+
Samaritan (Regi: Magnus Mork)
På enestående vis klarer filmen å balansere humor og alvor på en sjarmerende og subtil måte. Filmen tør å gå ukonvensjonelle veier med scenene og gir oss en etterlengtet følelse av noe genuint og ektefølt. Skuespillerne har en god kjemi sammen og klarer være intime uten at man blir svett på ryggen. Filmen er vinner av årets Sordin-pris for beste regiprestasjon.
Terningkast: 5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar