NK6
Anniken (Regi: Jorge Navarro Fica)
Viktoria Winge bærer rollen godt i filmen og sammen med den unge mannlige karakteren oppstår det fine momenter. Filmen faller imidlertid i grus når du blir vitne til en 31 minutter lang følelsesmessig breakdown kombinert med flashbacks. At hun går rundt og tenker, gråter, skriker og dusjer skaper en emosjonell distanse fremfor empati og historien oppleves statisk. Blikket mot kamera på slutten var en fiffig vri.
Terningkast: 2+
To gode minutter (Regi: Lise Ellingsen)
Artig idé om å skape rytme, samspill og kollisjon mellom to blinde på tur. Den kunne nok tidvis vært tightere på synkingen mellom stokkene og trommene. Det store totalbildet mot slutten føles i overkant langt borte fra begivenheten som tidligere har vært tettere på oss.
Terningkast: 3
1987 - 1993 (Regi: Marius Dybwad Brandrud)
Den lune voicen til moren som forteller om sin sønns snowboard-hangup, er sjarmerende og fornøyelig å høre på. Hennes måte å beskrive sønnen sin maler et veldig komisk bilde av ham, og minner oss samtidig på hvordan man ofte er i den alderen. Kunne vært kortere.
Terningkast: 4
Fasade (Charlotte Thiis-Evensen)
Filmen har en letthet og spontanitet over seg, og det skapes humoristiske klipp mellom den formidlingsglade mannen on og off camera.
Terningkast: 3+
Sirkus (Regi: Guro Brusgaard)
Filmen har en bra cast, solid regi, fint foto og en historie som tar deg på en liten følelsesmessig reise i kjærlighetssorgens land. Det males i nesten urimelig mørke nyanser når en vakker jente i Oslo by kun klarer å trekke en 65 år gammel dansk dranker med klovnehår fra byen, men dansken (Buric) gjør en sympatisk og fornuftig nok figur til at filmen holder seg spennende. Den litt ensidige “jeg er ulykkelig”-galloppen hennes mot verdighetens stup gjør historien noe ukompleks, men sirkusdirektørhatt-sekvensen og kjoleskiftene er fine detaljer og alt i alt er filmen minneverdig og en av festivalens bedre filmer.
Terningkast: 4+
NK8
Riss (Regi: Anja Breien)
Interessant å se bildene av planter og drivhus som glir nærmest umerkbart i hverandre på starten. Dokumentasjonsprosjektet har noe for seg, men symbolikken og billedspråket virker velkjent i kortfilmsammenheng.
Terningkast: 3
Fest (Regi: Maria Bock)
Subtil og ektefølt historie som illustrerer det emosjonelle mørket som oppstår når kjærlighetssorgen og savnet tar overhånd. Maria Bock gjør en veldig god rolle der hun hele tiden kjemper med å holde følelsene i sjakk. Skulle nok ønske vi ble litt bedre kjent med hovedpersonen.
Terningkast: 4
Det siste norske trollet (Regi: Pjotr Sapegin)
Animasjonsfilmen er fargerik både visuelt og i sin historie, og de fine og morsomme figurene, fortellerstemmen, og den aktive bruken av norsk natur, humor og eventyr gjør den til en barnefilm av høy kvalitet. Teknikken som er brukt gir en helt egen følelse av noe organisk og håndverksmessig. Rammehistorien om tilbaketrekningen av mytiske norske vesener og et sukkeravhengig troll er en såpass artig idé at det blir litt skuffende at filmen etterhvert sentreres rundt de tre bukkene Bruse.
Terningkast: 4-
Par Hasard (Synne Bull og Dragan Miletic)
Paris og Eiffeltårnet, grovkornet svart-hvitt-film og lydeffektmusikk. I sin rette kontekst er filmen stemningsskapende, og den inneholder en del visuelt pirrende perspektiver.
Terningkast: 3
Fabelaktige Fiff og Fam (Regi: Solveig Melkeraaen)
En anderledes kortfilm, full av interessante, morsomme og hjertevarmende betrakninger fra to eldre damer. Filmen tar ikke for seg noe systematisk tema eller narrativ, og lyd og bilde befinner seg på et slags minimumskrav, men scenene regissøren har klart å fange gjør dette til en sann publikumsfavoritt, og en påminnelse om hva vi egentlig samles her for å se; historier om mennesker. Filmen er vinner av årets Blå Trompet-pris.
Terningkast: 5+
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar